For å oppnå utvikling er det en forutsetning at aktiviteten i barne- og ungdomsfotballen ledes av trenere og klubbledere med god og riktig kompetanse. De må ha forståelse for at spillerutvikling foregår over lang tid, og at mestring alltid går foran kortsiktige prestasjoner og resultatfokus.

Det er viktig at treneren skaper trygghet gjennom å bli kjent med utøveren. Dette er sentralt for å lykkes med å ta vare på alle uavhengig av interesse eller ferdighet. Dette betyr at vi ikke alltid kan behandle alle likt, men sørge for differensiering og tilpasset læring ved å gi riktige utfordringer. En trener skal jobbe mot å skape mestring for alle, som vil føre til trivsel og utvikling.

Den gode økta

Her er noen viktige punkter for en god treningsøkt:

• All aktivitet med ball.
• Med og motspillere i flest mulig øvelser.
• Øktene er godt forberedt, og sørger for høy aktivitet.
• Konkurranser brukes som virkemiddel for morsomme treningsøkter med høy intensitet.
• Treneren skaper trygghet gjennom å se alle og forsterke det som er positivt.
• Treneren er en tydelig leder.
• Bruk mye tilpasset smålagspill som gir mange situasjoner for å score mål/hindre mål.

Aktivitetsprinsippet

Av aktivitetsprinsippet følger noen organisatoriske utfordringer for treneren:

• Kom raskt i gang med treningen
• Organiser slik at det blir flyt i aktivitetene og få unødvendige pauser
• Unngå stillestående «køer»
• Pass på at ingen «melder seg ut» og passiviseres
• Hvilke gruppestørrelser og -inndelinger er hensiktsmessige?
• Bruk ballen i så mye av aktiviteten som mulig

La derfor spillerne være i aktivitet så mye som mulig av en økt! Desto mindre treningstid laget har, jo større del av tiden bør brukes til praksis. Høy aktivitet betyr at spillerne er aktive både kroppslig, mentalt og sosialt. De er "til stede" i økta med hele seg. Da er potensialet for læring i fotball størst.

Aktivitetsprinsippet setter krav til god organisering. Om du har mange spillere i gruppa kan det være vanskelig for én trener alene å holde aktivitetsnivået oppe. Kanskje kan ivrige foreldre på sidelinja bringes inn for å hjelpe til med organisering og oppfølging? Klarer vi å mobilisere "flere hender" til å holde styr på aktiviteten blir resultatet ofte bedre. Dersom ansvaret er klart fordelt, kan både med-trenere og foreldre være til god hjelp.

Aktivitetsprinsippet har også betydning for hvor mye og hvordan treneren gir veiledning på feltet. Tenk nøye gjennom hvor ofte du skal avbryte aktiviteten for å forklare eller gi råd. Spillerne lærer først og fremst av sin egen aktivitet, og må få tid nok til å praktisere. Prøving og feiling er avgjørende for å utvikle ferdighet! Kanskje treneren kan veilede spillere individuelt uten å stanse aktiviteten for de andre? Kanskje kan veiledningen foregå underveis mens du vandrer rundt på feltet? Husk: All tilbakemelding trenger ikke å foregå i plenum – ofte er direkte veiledning til den det gjelder vel så virkningsfullt.

Spesifisitetsprinsippet

Spesifisitetsprinsippet gjelder for all idrett og enkelt forklart innebærer det at man må øve mye på det man ønsker å bli god på. Det innebærer at det må være størst mulig likhet mellom treningen og den idretten man trener for.

For fotball betyr dette at fotballkampen og spillsituasjoner som oppstår i kamp er grunnlaget for ferdighetsutviklingen, og er det vi må ta utgangspunkt i når vi trener. Det viktigste med dette prinsippet blir derfor: "Det du skal bli god på, må du øve mye på". Det vil si tusenvis av repetisjoner, år etter år, fra man starter i barnefotballen til og med voksenalderen. Vi lærer ikke generelt, men spesifikt.

Differensiering

Differensiering eller positiv forskjellsbehandling handler om å tilrettelegge treningen ut fra spillernes ønsker, motivasjon, interesse, modenhet og ferdighetsmessige ståsted. Dette kan gjelde både på vanskelighetsgrad, mengde, veiledning og gruppeinndeling. Alle trenger ikke gjøre det samme på treningen.

Differensiering handler ikke først og fremst om å dele gruppa inn i "de gode" og "de mindre gode". Fotballferdighet er sammensatt, og spillerne kan ha ulike styrker: noen er hurtige, andre taklingssterke, andre kan være tekniske med ball eller ha stor arbeidskapasitet. Et lag har bruk for alle typer. Differensiering vil si å ta utgangspunkt i hver spillers styrker og/eller svakheter, og finne måter å organisere treningen på som er gunstig både for den enkelte og for laget. Differensiering er å individualisere treningen innenfor rammen av laget.

Treneren bør tenke differensiering både når det gjelder organisering, øvelsesutvalg og læringsmomenter. Målet er å oppnå både trivsel og ferdighetsutvikling for alle – både de som har kommet langt, og de som ikke har kommet så langt i sin utvikling. For å gjøre dette på en god måte krever det både planlegging og øving fra trenerens side. Start i det små, og differensier i deler av økta.

Differensiering i kampsituasjon:

• Kjenn spillerne dine. Hvor på banen er spillerne tryggest?
• På høyre eller venstre side?
• Det minst komplekse er bakerst eller mot en langside; da har spilleren stort sett rommet foran eller og inn i banen å forholde seg til.
• Det mest komplekse er sentralt på banen, da må en forholde seg til rom bak, foran og til siden. Her kan en ut ifra forutsetninger gi spillerne ulike utfordringer!
• Sett gode spillere mot gode motstandere (både trening og kamp) i posisjoner der de møtes oftere. Unngå at de sterkeste for ofte møter de svakere dersom spriket i ferdighetsnivået er stort mellom ulike spillere i samme kamp.

Hospitering

Hospitering er en type differensiering, og vil si å gi en spiller et sportslig tilbud ut over ordinært tilbud i sin egen årsklasse/treningsgruppe. Det vil si at de spillerne som er mest interesserte fra et årskull kan eller skal ha et sportslig tilbud ut over det ordinære tilbudet de har fra før (trening/kamp). Ferdighetene til aktuelle bør/må vurderes i denne sammenhengen.

Som utgangspunkt går hospiteringen ut på at spilleren (hospitanten) gis tilbud om en trening i uka i treningsgruppen over for en kortere, men bestemt periode.

1. Hospitering bør initieres av spillerens trener. Det er han /hun som kjenner spilleren best og som skal se behovet for ekstra utfordringer.
2. Spillerens trener snakker med den aktuelle spilleren og foreldrene om hospiteringen. Spilleren selv må få valgmuligheten. Det er viktig å understreke at dette er for en kortere, men bestemt periode. For jentespillere kan det vurderes om de også kan hospitere blant guttene. Her bør man understreke fordel/ulempe ved ekstratrening.
3. Spillerens trener kontakter trenerveileder angående saken, og trenerveileder snakker med spillerens trener og treneren i ny gruppe for å avklare situasjonen. Det er fullt mulig for aktuelle trenere å bli enige seg imellom, men trenerveileder må få beskjed.
4. Treneren i ny gruppe må finne en treningsøkt som passer bra for spilleren som skal hospitere (treningsøkt med mye spill).
5. Hospitant tas imot og presenteres for spillergruppen. Det er viktig å forklare at hospitanten skal være med for en kortere periode og behandles likt som de andre.
6. Evaluering underveis:Det skal vurderes om hospitanten glir inn i det sosiale miljøet.Vurdere om ekstratreningen gir for stor treningsbelastning totalt sett.Trenerveileder har overordnet ansvar og myndighet, og må holde seg orientert om hospitantens utvikling.Mistrivsel med hospiteringsordningen fører automatisk til at den avbrytes eller at det tas en pause. I slike tilfeller er det viktig at treneren snakker med hospitant og foreldrene for å avklare situasjonen.Dersom hospiteringen virker bra, kan det vurderes en forlengelse av hospiteringsordningen.
   1. Det skal vurderes om hospitanten glir inn i det sosiale miljøet.
   2. Vurdere om ekstratreningen gir for stor treningsbelastning totalt sett.
   3. Trenerveileder har overordnet ansvar og myndighet, og må holde seg orientert om hospitantens utvikling.
   4. Mistrivsel med hospiteringsordningen fører automatisk til at den avbrytes eller at det tas en pause. I slike tilfeller er det viktig at treneren snakker med hospitant og foreldrene for å avklare situasjonen.
   5. Dersom hospiteringen virker bra, kan det vurderes en forlengelse av hospiteringsordningen.

Tilnærmet lik spilletid og jevnbyrdighet

Jevnbyrdighet vil si at man får så noenlunde jevn motstand i både kamp og trening.

Jevnbyrdighet må aldri bety "topping" av lag. Topping av lag innebærer at noen får spille vesentlig mer enn andre, og dette skal ikke forekomme i barnefotballen.

Differensiering og jevnbyrdighet er vesentlig for å oppnå trygghet og mestring.

Topping av lag strider mot klubbens sportslige prinsipper, og skal ikke forekomme i barnefotballen hos Sauherad IL Fotball. Alle skal få tilnærmet lik spilletid.

Jevnbyrdighet i kamper er viktig. Det er viktig å følge de retningslinjene som er satt for seriepåmelding, slik at vi på best måte opprettholder jevnbyrdighet i kamp. Man bør også ha en dialog med motstanderlagets trener i forkant av kampen der man diskuterer jevnbyrdighet og oppfordrer til Fair Play.

Kretslag og sonesamlinger

Aktuelle spillere i 12års-klassen kan meldes inn til kretsen. Det er sportslig leder som melder inn spillerne. Trenere, trenerveileder og sportslig leder diskuterer kandidatene. Det er viktig at foreldrene til de valgte spillerne får informasjonen først, og eventuelt godkjenner påmeldingen, før spilleren informeres. Dette fordi sone- og kretsdeltakelse kan være en belasting både fysisk, mentalt og logistisk for spillerne og deres foresatte.

Lagets trener skal følge opp sine spillere på sone- og kretslag. Sportslig leder og trenerveileder holdes oppdatert på hvordan det går med spillerne i deres utvikling.

Keepertrening

Sauherad IL Fotball ønsker å kunne gi keepere et tilbud i form av keeperøkter. Dette tilbudet gjelder alle som ønsker å stå i mål fra fylte 12 år.